Alle er med, men ikke alle får like mye ut av økta

Du kjenner situasjonen: 18 åtteåringer på kunstgresset en tirsdag. Tre av dem har spilt fotball siden de kunne gå og vil ha mer tempo. Fire har begynt i høst og mister ballen hver gang de får den. Du setter i gang en vanlig pasningsøvelse, og i løpet av fem minutter har de beste begynt å tulle, mens de nyeste står og ser i bakken.

Det er ikke barna det er noe galt med. Det er øvelsen som bare passer for en tredjedel av gruppa. Dette er grunnen til at Norges Fotballforbund løfter fram differensiering som et av hovedprinsippene i barnefotballen, side om side med jevnbyrdighet. Alle skal få utfordringer som er tilpasset dem – i samme lag, på samme trening.

Hva differensiering er, og hva det ikke er

Differensiering betyr å tilpasse innhold og motstand slik at hvert barn opplever utfordringer det kan mestre med litt innsats. Verken for lett, så det blir kjedelig, eller for vanskelig, så det blir håpløst.

Det betyr ikke å dele laget i et A-lag og et B-lag. Faste nivågrupper i barnefotballen gir nesten alltid samme resultat: de på det «dårlige» laget skjønner raskt hvor de er plassert, foreldrene reagerer, og noen slutter. Og de som er gode i februar, er ikke nødvendigvis de som er gode i oktober. Barn utvikler seg i rykk og napp, og det du egentlig ser når du rangerer åtteåringer, er ofte fødselsmåned og hvor lenge de har spilt.

Målet er derfor fleksibel differensiering: gruppene skifter fra øvelse til øvelse og fra uke til uke, og alle vet at de hører til i samme lag.

Fire grep du kan bruke allerede neste trening

• Nivåer inne i samme øvelse. La barna velge selv hvor langt unna målet de skyter fra, eller om de skal finte før de avslutter. Barn er overraskende flinke til å velge et nivå som passer dem – og de velger ofte høyere når det er frivillig.
• Betingelser for enkeltspillere. I smålagsspill kan den som dominerer få maks to berøringer, måtte score med «dårligste» fot, eller måtte spille med den minst erfarne før hen kan avslutte. De andre spiller fritt.
• Flere baner samtidig. Sett opp to eller tre 3 mot 3-baner og fordel spillerne slik at kampene blir jevne. Rokér etter hvert spill, for eksempel at vinnerlaget flytter én bane opp.
• Tilpass motstanden, ikke bare øvelsen. En nybegynner som får føre ballen mot en passiv forsvarer, lærer mye. Den samme nybegynneren mot lagets raskeste spiller lærer bare å miste ballen.

Eksempel: én øvelse, tre nivåer

Si at dere jobber med vendinger. Alle får hver sin ball og en liten firkant.

• Nivå 1: før ballen til kjeglen, vend, før tilbake. Ingen forsvarer.
• Nivå 2: det samme, men en medspiller går passivt etter og «stjeler» ballen hvis du er for treg.
• Nivå 3: 1 mot 1 med fullt press, der du må vende minst én gang før du får score.

Barna velger selv, og du kan hviske til enkelte at de kanskje bør prøve nivået over. Alle jobber med samme tema, alle står på samme bane, og ingen blir satt i bås.

Bytt grupper ofte, og si hvorfor

Når du deler inn grupper etter nivå i en øvelse, gjør det kort og uformelt. «Dere fire tar den banen» er bedre enn å lese opp lister. Og bland gruppene igjen i neste øvelse. Barn merker mønstre fort: hvis det er de samme fem som alltid havner sammen, har du i praksis laget et A-lag uansett hva du kaller det.

Forklar gjerne til hele gruppa hva du gjør: «I dag deler jeg dere slik at alle får kamper som er litt vanskelige. Det er sånn man blir bedre.» Og de blir tryggere når de vet at det ikke handler om hvem som er best.

Tre feller å unngå

• Å differensiere bare oppover. De som strever, trenger like mye tilpasning – gjerne mer tid med ball og mindre press.
• Å la foreldrene styre. Foreldre til de beste vil ofte ha «egen gruppe». Hold fast på at hele laget trener sammen, og at du tilpasser inne i økta.
• Å tro at likt er det samme som rettferdig. Å gi alle samme øvelse i samme tempo er ikke rettferdig. Rettferdig er at alle får noe å strekke seg etter.

Jevnbyrdighet i kamp begynner på trening

Lag som differensierer godt på trening, har det også lettere på kampdag. Trenere som kjenner spillernes nivå, setter opp jevnere lag i 5er- og 7er-kamper, lar alle prøve ulike roller og unngår at noen alltid sitter på benken når det blir tett.

Når du bruker MyTeams, kan du lagre en enkel nivåvurdering per spiller og la appen foreslå jevne lag med rettferdig spilletid – så kan du bruke tiden på sidelinja på det som faktisk teller: å se hver enkelt unge.